Sveriges nasjonale raser mister genetisk variasjon i et alarmerende tempo, viser en ny studie som kom ut i 12. september i år. I løpet av de fem tiårene som er undersøkt – ca. åtte generasjoner – er 70% av genetisk variasjon avlet vekk.
I studien ble stamtavlen til tolv svenske raser undersøkt i
perioden fra ca. 1940 og frem til og med 2012. Rasene som ble undersøkt er dansk-svensk
gårdshund, drever, gotlandsstøver, hamiltonstøver, hälleforshund, norrbottenspets,
schillerstøver, smålandstøver, jämthund, svensk lapphund, svensk vallhund, svensk
hvit elghund. Av disse er alle unntatt svensk hvit elghund og hälleforshund regnet
som nasjonale raser hvor Sverige har et særlig bevaringsansvar.
Unødvendig høy innavl
Studien viser at graden av innavl er uavhengig av størrelsen
på rasen. Selv når det er relativt mange individer som kunne vært brukt som
avlsdyr er det under 20% – og ofte så lite som 10% - som faktisk blir brukt i
avl.
Den svenske kennelklubben anbefaler at man unngår
kombinasjoner som gir innavlsgrad over 0.0625, som tilsvarer å parre søskenbarn.
Denne anbefalingen er ikke møtt for åtte av de tolv rasene, hvor
gjennomsnittlig innavlsgrad går over 0.0625 én eller flere ganger i løpet av
perioden.
Gotlandstøver er en meget liten rase, og i perioden som ble
undersøkt var det aldri registrert mer enn 180 individer. Denne rasen har en
gjennomsnittlig innavlsverdi på 0.10. Svensk lapphund og svensk vallhund derimot
har flere tusen individer, men også her er gjennomsnittlig innavlsgrad på 0.09.
Og jämthund og Drever, med over 50 000 individer registrert, har også høy
innavlsgrad på over 0.07.
Oppdretterne har sviktet
Resultatet er at 50 – 90% av genetisk variasjon hos disse
rasene gått tapt i løpet av de fem tiårene som er undersøkt. Det gir et snitt
på 70% tapt genetisk variasjon hos alle rasene på rundt åtte generasjoner.
I 2012 tilsvarte den genetiske variasjonen hos rasene i
snitt kun 7,1 individer. Og tapet av genetisk variasjon går fortere og fortere.
Denne studien er en kalddusj for alle med entusiasme for de
tradisjonelle rasene i Sverige. Oppdretterne av raser med et særlig fokus på
bevaring har ikke klart å følge selv moderate avlsråd fra SKK, og utviklingen
er ikke bærekraftig.
Typisk for moderne hundeavl
Selv om det er mye kunnskap om skadevirkningene av innavl,
og det på papiret er utarbeidet strategier for å bevare rasene, er tendensen i
datamaterialet tydelig.
Dessverre er funnene i denne studien slett ikke
oppsiktsvekkende, den bekrefter det andre studier har dokumentert: at moderne
hundeavl er knyttet til raskt tap av genetisk variasjon. Rundt 90% tap av
genetisk variasjon registrert i stamtavle er funnet hos ni raser i Frankrike,
tre raser i Sentral-Europa, ti hundepopulasjoner i Storbritannia og 26 hundepopulasjoner
i Sverige.
Kilder:
Illustrasjonsfoto:
http://www.dogbreedslist.info/all-dog-breeds/Jamthund.html#.W60H2lJoTVo
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hamiltonstovare_600.jpg
https://en.wikipedia.org/wiki/Norrbottenspets#/media/File:Colour_example_Dark_Mask.jpg
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Swedish_Vallhund.jpg
Kommentarer
Legg inn en kommentar