Grynting, knurring, hyling og bjeffing – hva prøver hunden å si? Og hvor mange menneskeord kan hunder egentlig lære?
Denne teksten handler om hunders kommunikasjon med lyd, og er en del av en serie hvor jeg går gjennom en fersk rapport fra et forskerteam fra Italia. I rapporten oppsummerer de det vi i dag vet om hunders kommunikasjons, både med lyd, visuelle tegn, berøring og lukt.Hunder bruker lyd meget aktivt når de snakker med mennesker, så dette er antagelig den typen kommunikasjons som er lettest å tyde, også for de uten så hundeerfaring.
Les også: Hunders visuelle språk
Et rikt vokabular
Hunder og mennesker har levd sammen i over 30 000 år, og i denne perioden har hunder utviklet et rikt utvalg av lyder som brukes i kommunikasjon med andre hunder og med mennesker. Hunder og ulver kommuniserer med lignende lyder, men sammenlignet med sin ville slektning bruker hunder lydene i mange flere ulike situasjoner, og hele livet – ikke bare som valper.Endringen i hvordan hunder bruker lyd er en del av domestiseringsprosessen, det vil si at det er kommet samtidig som hunden er blitt tam. Et russisk prosjekt med rever viser at også de begynner å bruke lyder rettet mot mennesker, etter hvert som de blir mer tamme.
At lyder er spesielt viktig for kommunikasjon med mennesker støttes av en undersøkelse av hjemløse og forvillede hunder, som bruker vesentlig mindre lyd i språket sitt.
Bjeffing er ikke tilfeldig
Tidligere trodde man at bjeffing fulgte med på lasset når hunden ble tam, med at det ikke egentlig hadde en viktig funksjon. Det stemmer ikke. Bjeffing brukes aktivt for å snakke med mennesker, og spesielt i møtesituasjoner, for å varsle eller advare, for å få oppmerksomhet eller i lek.Det er godt kjent at bjeffing (og uling) er smittsomt (allomimetic), det vil si at hvis én hund bjeffer, er det stor sjanse for at andre også henger seg på. Dette kan du blant annet teste på egen hund ved å spille av lyden av bjeffing.
Bjeffing er knyttet til rase, og noen raser har en spesiell måte å bjeffe på, for eksempel jakthunder med los. Mens andre raser, som shar-pei, chow-chow eller basenji bjeffer veldig sjeldent – i likhet med ulven.
Knurring er tvetydig
Knurring er godt kjent som et aggressivt signal, som en trussel eller advarsel. Men i språk har samme tegn ofte ulik betydning i forskjellige situasjoner, og slik er det også med knurring. Hunder knurrer også i lek, og kan gi gryntende lyder som minner om knurring i glede.Aggressive knurr er gjerne dype, mens lekeknurr er kortere og lysere. Hunder kan tolke om knurring er fiendtlig eller lekent, og de kan høre hvor stor hunden som knurrer er. Men de tolker ikke rett hver gang. Det virker som det er viktig for hunden å ikke bare høre knurringen, men også se andre tegn, for eksempel kroppsspråk, for å være sikker i sin tolkning.
Hunder har også en rekke andre lyder med ulik betydning. Hunder hyler og piper når de er stresset og får å få oppmerksomhet. Uling er en måte å styrke det sosiale samholdet, og brukes ofte mellom hunder. Stønning, sukk og smerteskrik er tegn på akutt stress eller smerte. Grynting er forbundet med glede.
Hunder forstår ord
Det er godt dokumentert at hunder kan tolke menneskers følelser, og de kan koble en sint stemme til et sint ansiktsuttrykk, og en glad stemme til et glad ansikt. Tidligere trodde man at hunden i hovedsak tolket stemmeleiet når mennesker snakket til dem.Nå vet vi at hunden ofte forstår både betydningen av ordet, og betydningen av stemmeleiet. Forskning tyder på at hunder kan lære betydningen av rundt 200 ord. Til sammenligning kan en femåring ofte rundt 10 000 ord, men her er det selvfølgelig store forskjeller. Jo mer du snakker med hunden (eller femåringen), jo større sjanse er det for at den lærer ord.
Hvis kommunikasjonen er uklar stoler hunden mest på kroppsspråk og visuelle tegn, og mindre på verbal kommunikasjon. Unntaket ser ut til å være når hunden skal tolke vår intensjon. Når en person peker på en gjenstand og bruker lys stemme, følger hunden ofte håndtegnet. Når en person peker og bruker en mørk og truende stemme, vil hunden ofte ignorere pekingen.
Mennesker forstår
Når hunder bruker lyd for å snakke med mennesker bruker de ofte lyder beregnet for korte avstander, som bjeff, knurr og hyling. Når de skal bruke lyd for å snakke med andre hunder, bruker de oftere lyder beregnet for lange avstander, som uling.Både andre hunder og mennesker kan høre om knurring eller bjeffing kommer fra en liten hund eller en stor hund. Knurring fra store hunder blir ofte oppfattet som truende og aggressiv enn fra små hunder. Mennesker kan høre om hunden knurrer i lek, som en trussel eller i forbindelse med forsvar av mat.
Mennesker kan skille mellom aggressive bjeff mot fremmede, bjeffing under lek og mer desperate bjeff i ensomhet. Dype, lange bjeff brukes for eksempel i møte med en fremmed, mens korte, lysere bjeff brukes når hunden er ensom.
Grunnleggende likt
Evnen til å tolke hundenes lyder er ikke knyttet til hvor mye erfaring man har med hund, selv fem år gamle barn eller mennesker som er født blinde forstår.Forskerne mistenker at det kan være noen grunnleggende mekanismer knyttet til kommunikasjon på tvers av arter. Smerte, sinne og glede følger de samme mønstrene når de uttrykkes med lyd.
Rapporten er utarbeidet av forskere ved universitetet i Bari, Italia, og ble publisert i juli i år. Hele studien ligger åpent ute på nett. Jeg har allerede skrevet om hvordan hunder snakker med visuelle tegn, og kommer til å skrive om kommunikasjon med berøring og lukt i dagene framover. Hvis dette er noe du er nysgjerrig på dette tema så er det bare å følge med på bloggen fremover.
Kilde: https://www.mdpi.com/2076-2615/8/8/131/htm
Illustrasjonsbilder/filmer: https://pxhere.com/en/photo/640152
https://www.youtube.com/watch?v=Dy9Amm6SioY
https://www.youtube.com/watch?v=h5XzGyjEkkc
https://www.youtube.com/watch?v=_AtP7au_Q9w
https://www.youtube.com/watch?v=rCqSDQMuKPI
https://www.youtube.com/watch?v=XakSkID1Go4
Kommentarer
Legg inn en kommentar